Sawadee Kaah…
Da har enda en dag gått her i paradis landet.
Dagen i dag ble litt copy paste fra i går. Pappsen dro på sykkeltur, alene, mens vi andre dro oss i sengene. Når gamlingen kom hjem, var det innsmøring med solkrem og raka vegen til poolen. Når ungdommen kviknet til og ble sulten, så dro vi på oss klærne, satte oss på syklene og dro av sted for å finne mat. Og det fant vi, hos en søt liten thai dame som drev Patty’s Place. Menneskene her på Koh Phangan er utrolig hyggelig og hjelpsomme. Stopper vi for å sjekke gps’en så er de der, spør «Hva leter dere etter?» om de vet hvor det vi leter etter ligger, så kjører de først og viser vei. En av grunnene til at vi liker øya så godt er menneskene. Til og med ungene kommenterer det, «Er ikke slik i Norge. Alle her smiler og er hyggelig». Man føler seg veldig ivaretatt, trygg og ikke minst velkommen.
Etter Patty’s Place dro vi opp til en tempelplass. Ikke den mest imponerende vi har sett, men sikkert en av de mest realistiske. Her holdt de på å bygge en bil som så ut som en båt. For ett håndverk.
Etter tempelet, ble det minigolf. Etter Mats’s ønske. Mamsen holdt på å vinne, men selvfølgelig hadde gamlingen gullhår, enn viss plass, og slo «hole in one» på siste bane, og det til og med i blinde. Fy fader er det mulig?!
Med ett følge der 4 var lute i ryggen og en strålte som ei sol, dro vi til middag på Pantip Market. Middag og drikke for 5 pers til 220kr, vi lever som konger.
God og mett dro vi hjem, og ble igjen møtt av verdens herligste frøken. Nå er vi akkurat ferdig med kveldsbad og sitter og planlegger morgendagen.
