Ny dag, nye muligheter.
I dag har solen skint fra klar blå himmel, så vi besluttet å tilbringe dagen ved bassenget og bare nyyyte.
Pappsen ble sendt på tur, alene på motorsykkel, for å kjøpe litt frokost. Noe jeg tror han syns var helt OK. Ble nok en ekstra lang tur for å nyte sykkelen, uten passasjerer på.
På ettermiddag dro vi av sted alle mann alle, på utforskingstur.
Vi kjørte til Mae Haad Beach, hvor man blant annet finner en «sandvei” ut til en liten ubebodd øy som heter Koh Ha. Her skal det være fint å snorkle og man skal kunne se «akvariums fisk») fra land. Men vi var litt uheldig og det blåste «feil» retning når vi var der, så det ble ingen snorkeling eller bading.
Vi bestemte oss for å stikke innom Malibu Beach på vei hjem. Men før vi kom dit fant vi ett skilt hvor det sto «Viewpoint» på. Selvfølgelig må vi sjekke ut dette. Når vi kommer til siste bakken opp, sier mor «STOPP!!!!» Fyyyy fader for en bratt bakke. Bjørn Egil med sine 150 kubikk og 3 personer på sykkelen suser opp. Jeg stopper, vet at jeg må ned også…så kommer 2 jenter på 125 kubikk, samme som jeg har, de tar fatt på bakken, men nesten midtveis, sier det stopp, sykkelen klarer det ikke. Da tar jeg en beslutning om at jeg parkerer og går opp. Bjørn Egil kommer ned igjen og tilbyr oss skyss. Celina takker ja, men jeg føler meg tryggest på beina. Får heller trimme opp bakken og satse på at utsikten virkelig er verdt det.
Vel oppe, så får vi heldigvis betalt. Wow. For en utsikt.
Når vi sitter der, kommer det også noen munker opp. Mats som nettopp har hatt om Buddhismen måtte selvsagt ha bilde av seg sammen med dem, slik at han kan ta med på skolen etter sommerferien. Så bilde ble det, selv om ikke alle munkene var like ivrig. Men endte med at Bjørn Egil måtte ta bilde av de også, med munken sin mobil.
Så bar det ned igjen, så vidt. Jeg startet sykkelen kjørte til bakketoppen og stoppet. Ikke F om jeg skulle ned den bakken der, men med litt pep talk fra Celina, så satte jeg utfor. Herremin for noen bakker de har i dette landet.
Men vi kom oss ned, helskinnet.
Så bar det hjemover, eller til Thong Sala som er hvor vi bor, for middag. Vi fant ett nytt matmarked og kjøpte oss Masaman Currey der. Jeg og Bjørn Egil kjøpte også en krabberett med curry, for å teste, men det falt ikke helt i smak. Smaken var ikke noe å utsette på, men ingen av oss liker krabbehus, og klørne var ok, men vanskelig å spise…men vi prøvd nå da.
Etter mat bar det hjem på resorten, hvor vi ble møtt av en overlykkelig frøken. Sååå glad når vi kommer inn porten. Har fått en liten plass i hjertene våre denne Ladyen.
Nå bærer det til køys, for å lade kropp og sjel til en ny dag med nye opplevelser.
