«Hei og hå, hvor hærli’ vi har det her i Thailand!»
I dag, før murmeldyra sto opp, dro Markus og Bjørn Egil på
stranden for å kjøre vannscooter, og jaggu hadde de ikke shoppet litt også.
Når resten av crewet våknet til dro vi tilbake på stranden.
Mats startet med fotmassasje i 45 minutter, bitt av basillen han nå og massøren
har nok blitt såpass sjarmert av han at det ble gratis hodebunn og nakke
massasje også.
Nå var han også klar til å joine oss andre.
Celina, Markus, Mats og Bjørn dro på
«pølse» tur, mens mammsen koset seg i sanden.
Trygt tilbake fra måtte Mats ha en sjokoshake. Så
han gikk opp på resorten, bestilte og betalte selv. Der ble han sittende og
nyyyte shaken og servicen, han får jo den konge behandlingen uansett hvor han
går.
Etter sol og bad, dro vi med tuk-tuk til Fishermans
Village. Her var det middag og marked som sto på menyen. Fint område, men fysj
for noen priser, og for ett folkekaos. Vi har levd som konger på Lanta og
Phangan, da det meste var grisebillig, så å komme hit til kommersielle Samui,
det merkes på ferie budsjettet. Men for kiddsa er det litt gøy med litt mer liv
og røre også.
Vi trives for så vidt greit her på øya. Stranda er
himmelsk, hotellet supert, men alle strandselgerne, innkasterne, skredderne,
taxisjåførene som hele tiden maser og veldig mange av dem tar ikke ett nei for
ett nei, men maser og maser, som om vi plutselig skal finne ut at «joda,
forresten taxi tur trenger vi allikevel». Dette fantes ikke på Phangan eller
Lanta.
En annen ting er menneskene og tempoet, folk er
langt fra så hyggelige, blide og imøtekommende her på Samui og tempoet her er
mye høyere.
Lanta og Phangan er alt litt mer laidback og rolig.
Ingen stresser og er sure.
Nå sitter vi ved bassengkanten og slapper av, før
natten kaller.