Skip to content

The Vagabonds

– Making Dreams Come True –

Menu
Menu

Bangkok – King Power Mahanakhon

Posted on 10 July 2019 by May B.

Da har vi kommet til Bangkok.
Vi sto opp «tidlig» (08.ish), pakket og dro til Samui AirPort. Selv om det koster litt å fly fra den, da den er eid av Bangkok Airways og det er egentlig kun de som flyr til og fra der, så valgte vi fly denne gangen for å få mest mulig tid i Bangkok. Dette er en veldig spesiell og fin flyplass. Ingen vegger, så man er ute hele tiden.
Når vi satt ved gaten og ventet på å få gå ombord i flyet, ropte de plutselig opp navnet mitt. Ba meg kontakte personalet. Det gjorde jeg og fikk da beskjed om at jeg måtte bli med å fjerne powerbanker som de hadde funnet i min innsjekkede bagasje. Så der dro jeg en vei, mens resten fikk boarde flyet.
Når jeg kom til bagasje håndteringen, viste det seg at det var Bjørn Egil og Mats sine sekker som hadde blitt registrert på mitt navn og de som hadde puttet powerbankene i sekkene sine. Men jeg fikk fjernet de og ble eskortert til flyet. Da kunne flyet ta av og vi satte snuten mot Bangkok.
Framme i Bangkok, måtte vi finne hotell, hadde ikke rukket å bestille noe. For opptatt med sol og bading, vet dere…

Vi endte med å gå innom en «hotell service skranke» på flyplassen. Og etter mye frem og tilbake endte vi på Centre Point Pratunam. Greit hotell. Etter innsjekk, dro vi innom MBK shoppingsenter for mat og ny lader til Bjørn Egil. Etter middag praiet vi en taxi og dro til King Power Mahanakhon, Thailands høyeste bygning. Her skulle vi til topps!
Allerede i heisen på vei opp imponerte bygget, med video på vegger og tak som gjorde at man helt glemte at man var på vei 74 etg. opp, med en fart på 8 m i sekundet. Vel oppe, var vi noen som angret bittert på at vi dro hit. Fyttikatta!! Men som om det ikke var nok med 74 etg. opp, så skulle vi 3-5etg lengre opp, i en glassheis, på utsiden av bygget.
Når vi endelig kom heeelt opp, var det ut i friluft, 314m over bakken. Og kun glass til rekkverk. Jeg var så redd at jeg ble sint. Men det stoppet ikke der, her fantes en skywalk. Hva er en skywalk? Jo, det er en utstikker på gulvet, som selvfølgelig er laget av gjennomsiktig glass, så man føler man går i løse luften, 314m over bakken. Død! Dette ble for mye for meg og Celina. Vi nektet å se på at gutta skulle gå utpå.
Men da det ikke var lov å ta med fotoapparat utpå og det er litt ille at en slik heltebragd ikke skulle dokumenteres, så måtte jeg ta meg selv i nakken. Men Bjørn Egil måtte love meg å hoppe etter gutta, om glasset skulle briste. Heldigvis gikk det bra og vi kunne reise ned igjen mot landjorda.
Herrefred, dette var gruuuuusomt skummelt.
Nå er vi tilbake på hotellet og skal lade batteriene til en halv dag med guidet tur i byen. Fikk dette på kjøpet når vi booket hotell gjennom service skranken på flyplassen.

Leave a Reply Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Recent Posts

  • Long time, no see
  • 🇳🇴17. Mai i Torrevieja🇳🇴
  • Cala de la Zorra
  • Ronny…og jentene.
  • Hva skjer?

Recent Comments

No comments to show.

Archives

  • June 2021
  • May 2021
  • April 2021
  • March 2021
  • February 2021
  • January 2021
  • December 2020
  • November 2020
  • October 2020
  • September 2020
  • August 2020
  • July 2020
  • March 2020
  • January 2020
  • December 2019
  • July 2019
  • June 2019
  • May 2019
  • December 2018
  • August 2018
  • December 2017
  • August 2017
  • July 2017
  • June 2017
  • May 2017
  • February 2017
  • July 2015
  • June 2015
  • April 2015

Categories

  • Blogg
  • Diverse
  • Spania
  • Spania 2020-2021
  • Thailand
  • Thailand 2015
  • Thailand 2019
  • Villa Amalia 25
© 2025 The Vagabonds | Powered by Superbs Personal Blog theme