Forrige helg hadde Markus overnattingsbesøk av en av gutta, de gamet og badet. Vi har ikke all verden med plass her, men vi løser det stort sett. Mats sover inne hos meg, noen sover på sofaen eller man rigger til med flatseng. For oss er det viktig at barna/ungdommene skal ha ett åpent hjem hvor alle er velkommen. Elsker å høre lyden av unger i huset, da kjenner jeg at livet er godt. Så derfor stuer vi der det stues kan, også håper jeg de syns det er trivelig å komme hit også.
Søndag dro jeg på kryss og tvers i Torrevieja og omegn. Hvorfor? Jo, jeg hadde sett for meg at jeg skulle finne en julestjerne til å henge i vinduet, sånn som alle har hjemme i Norge. Men det er ikke vanlig her nede, her har de nisser som henger utenfor på gelenderet eller på fasaden, som skal se ut som de klatrer inn…det vil ikke jeg ha. (Hadde sikkert villet hatt det, om det var vanskelig å få tak i…kniiis.)
I allefall, jeg dro til alle butikker jeg kunne tenke meg kanskje kunne ha sånne, men ingen hadde eller visste hvor jeg fikk kjøpt. Jeg var innom en julebutikk (som selger juleting året rundt), dama der sa at hun hadde sett på JYSK, men de var ikke åpen på søndag. Så da ble jeg lettet. Dro hjem å tenkte at i morgen får jeg endelig stjerna mi. Og som sagt så gjort, på mandag dro jeg innom JYKS her i byen og i Quesada, men de hadde bare sånne små, som står på bordet, og vi har ikke glasskarm og jeg vil ikke ha den stående på hyllen, hele greia med de er jo at de skal lyse opp i vinduet vintermørket. Sur og grinete, vurderte jeg faktisk om jeg skulle “svippe” en tur til IKEA i Valencia( tar ca. 2,5…en vei), men kom til at en viss en hjemme hadde nok “reagert” pitte-litt på det…hehehe. Nei, jeg fikk dra hjem og se om jeg kunne finne på noe annet koselig å pynte med.
Når jeg da kom hjem og begynner å studere vinduet jeg hadde sett for meg stjerna skulle henge, så legger jeg merke til at det, heldigvis!, ikke hadde vert fint med stjerne i det vinduet allikevel. Vinduet har nemlig ikke glasskarm, og da stjernene ikke er flate med ganske “tykke” i midten, hadde jeg måtte hengt den opp i taket for at den ikke skulle tatt borti vinduet. Pjuhh…som gubben alltid sei, det ordner seg til det beste til slutt.
Men som plaster på såret har vi da pyntet vårt enorme juletre, satt klar adventsstaken og guttene har pynta rommet sitt med blinkende farge lys. Er forresten de gamle juletrelysene som jeg var så raus å la ungene og Bjørn Egil få kjøpe for noen år siden, nå er jeg heldigvis sjef og da måtte de ut.
Ellers så har vi det fortsatt veldig bra her nede. Helt utrolig rart å tenke på at det er fem måneder siden vi dro ned, kjennes ikke sånn i det hele tatt, tiden har gått innmari fort. Men det betyr ikke at vi ikke savner dere hjemme. For der gjør vi, virkelig. Men dessverre p.g.a denne pandemien så har besøk til og fra ikke vert like enkelt. Jeg skulle så gjerne vert hjemme en tur å truffet fineste tante ungen som kom til verden 1.oktober.
Men med karantene og fraværsregler på skolen (spesielt VGS), så er det bortimot umulig. Men nå legger vi vår tro i at denne vaksineringen starter og at det fører til at verden åpner opp igjen litt etter litt.
Til neste gang…