Lørdag ringte en venninne av Celina meg. I telefonen sier hun; ‘Hei, det er Sara, Celina har tråkket over og forstuet ankelen sin. Du må komme å hente henne i skateparken!’. Swosj så satt jeg i bilen og suste bort til parken. Der kommer en hinkende Celina og en støttende Sara med alt stæsjet til Celina og sitt eget. Vi klarte å få den skadde i bilen, svippe Sara hjem før vi selv dro hjem. Her ble foten sjekket. Ingen brudd. Og siden vi har to(Celina og pappa) i familien (og en nabo) som har det med å skade seg har vi heldigvis is poser klar til bruk. Så foten ble lagt høyt og isposen ble tullet rund. Dagen etter bar det til apoteket for å kjøpe krykker, støttebandasje og betennelsesdempende. Så nå er Celina tilbake til normalen…hinkende på krykker. Jaja, hun kommer seg heldigvis ikke langt nå da, så noe godt kom det jo utav det?.
Jeg har brukt de siste dagene til julegave shopping. Julegaver kan være vanskelig nok å kjøpe om man ikke også må tenke på at de skal passe i fraktpakken til Norge. Men jeg har da funnet på noe.
Markus har vert på LAN med en kamerat. Og Mats har hatt besøk av en kompis hvor de badet og spilte.
Er så glad for at barna har funnet seg så godt til rette og funnet seg gode og kjekke venner her nede. Det var jo vår største bekymring at de ikke skulle trives, men det gjør de virkelig.
Håper alt er fint med alle dere? Hører gjerne fra dere?.
¡Hasta pronto!